RITT: Bornholm Rundt 2025

Introduksjon

Niclas spurte om vi skulle sykle Bornholm Rundt i år. Jeg svarte ja. Bare ja. Jeg vet egentlig ikke hvorfor. Jeg måtte vel se hvor Niclas kom fra. Hvorfor han er som han er. Hvor alle de merkelige vanene hans har opphav. Det kan jo ikke bare være tilfeldig. Kanskje det var der, på Bornholm, solskinnsøya, man kunne lære seg hva skikkelig dansk arbeidsmoral var for noe. Eller kanskje ikke. Men jeg måtte se. Med mine egne øyne.

Faktaboks: Bornholm

• Geografi: En dansk øy i Østersjøen. Kjent som "Solskinnsøya" på grunn av sitt milde klima.

• Hovedstad: Rønne.

• "Bornholm Rundt 2025": Et klassisk turritt uten tidtakning på 103 kilometer, med ca 2000 deltakere.

• Unikt: Den eneste fjellrike øya i Danmark, med dramatiske klipper og sandstrender.

• Mest besøkte severdighet: Hammershus slottsruin, som er Nord-Europas største borgruin.

• Typisk rett: "Sol over Gudhjem", som er en røkt sild med rå eggeplomme, reddik og gressløk på rugbrød. Smaker bedre enn man skulle tro.

Begynnelsen

Vi kjørte en VW Passat GTE. Det var ikke så mye å si om det. Bare at vi kjørte i mange timer. Mest i Sverige. Og Sverige er stort sett flatt og uinteressant. Men til slutt kom vi til fergen som skulle ta oss ut i havet og over til øya. Og her ble ting litt annerledes. Det var tusen mennesker om bord. Og minst 500 av dem var syklister. Det kan ha vært flere. Færre. Jeg vet ikke. Men det var mange. Syklister. Og de pratet. Om sykler og gir og dekk. Det var god stemning. Sånn blir det når det er mange syklister på samme sted.

Velkommen til Bornholm

Førsteinntrykket av Bornholm var sånn passe. Verken mer eller mindre. Hadde jeg fått bestemme, ville jeg lagt fergekaia rett under borgruinen Hammershus. Vi kunne ha stått der på fergen, kikket opp på den gamle borgen, og følt oss litt ydmyke. De som styrte der for mange hundre år siden, var ikke folk å spøke med. Her var det bare å oppføre seg, ellers var det rett i galgen. Men det ble ikke sånn. Jeg måtte vente i to dager for å se Hammershus. Først måtte jeg ta til takke med Rønne. Og Rønne er en helt grei by, med helt greie folk, på et helt greit sted.

Forberedelser

Det er turritt. Det vil si at det ikke er tidtaking. Det er ikke noe press. Skulle man tro. Men det er egentlig det. Og spesielt er det press når Niclas har gått ut og annonsert at dette skal gjennomføres på under tre timer. Ikke pokker om vi skal i mål på MER enn tre timer, sier Niclas. Da må vi sykle i en hastighet på rundt 34 kilometer i timen. Det gode med press, er at press kan føre til store prestasjoner. Men det kan også gå helt andre veien. Som du vet, fører press til stress, og balansen er hårfin:

Passe mengde stress:

• Du blir ekstra skjerpa.

• Kroppen får et boost.

• Du tåler mer trøkk.

• Det er bra for selvtilliten.

For mye stress:

• Du blir sliten.

• Kroppen får dårligere tid til å reparere seg.

• Du blir dårligere enn du er.

• Du kan bli deprimert.

Kartofler

Bornholmerne er bygd på kartofler. Helst nykartofler. Rett ut av jorden på gården. Man kan spise kartofler fra Spar, men det er bare i nødstilfeller og da er det også best å ikke nevne kartoflene under middagen. Gode sykkelryttere er som gode kartofler. De er robuste, pålitelige, krever lite og er et symbol på hardt arbeid. Vi skulle ha poteter til maten i to dager, og jeg var ikke i tvil. Det var disse potetene som kom til å få oss i mål på under tre timer. Det var bare sånn det var.

Magnus Cort

Magnus Cort er fra Bornholm, og er en veldig god syklist. Han er typen som rykker i motbakkene, men er også god på sprint. Utover dette har han en imponerende bart og er sponset av Gilette.

Faktaboks: Magnus Cort

• Født: 16. januar 1993, Bornholm.

• Kjent for: Et av Danmarks største sykkelhåp. Han er en god klatrer og spurter, men er best kjent som en "puncher".

• Lag: Uno-X Mobility (pr. 2025)

• Meritter: Seks etappeseire i Vuelta a España, to etappeseire i Tour de France.

Bornholm Rundt 2025

Startskuddet går, og et øyeblikk er alt perfekt. Vi ruller ut, tankene forsvinner, og jeg føler et håp. Men det er en flyktig følelse, for snart jager vi i høy hastighet. Nervekaoset sprer seg i feltet, og det er åpenbart at vi er en samling amatører. De første krasjene skjer bak meg, lyden er som et ekko av en påminnelse: sykling er den farligste sporten av dem alle.

Men snart er det min tur til å få følelsen. En nesten-ulykke. Feltet stopper opp foran meg, og jeg treffer et hjul. I et øyeblikk ser jeg livet mitt passere i revy, men jeg klarer på et eller annet vis å unngå katastrofen. Med hjertet bankende mot ribbeina, svinger jeg inn på fortauet og over gresset. Jeg er i live.

Det er en pust i bakken, før jeg hiver meg inn i mylderet igjen. Bare to minutter senere, og det smeller. Et gigantisk krasj foran meg. Det er en slagmark av karbon, flasker, og menn som ligger strødd. Lyden av smerte skjærer gjennom luften, men vi fortsetter. Det er et minefelt. Det er en jakt.

Men vi finner en gruppe, og vi sykler videre. Vi er spredt. Den opprinnelige planen er revet i filler. Det blir en kamp mot naturen, en kamp mot elementene. En kamp mot meg selv. Vi må sykle på gamlemåten. Med rå styrke og tålmodighet. Her er det tydeligvis bare hardt arbeid som kommer til å fungere.

Jeg vet at medvind er en velsignelse. Motvind er forbannelse. Jeg vet at på en øy som Bornholm, er det ingen flukt fra vinden. På midtpunktet av turen, midt i bakkelandskapet, treffer motvinden meg. Snittfarten synker, og selv om jeg prøver å kanalisere styrken til Magnus Cort, hjelper det ikke. Jeg er ingen kriger, og jeg har ingen bart. Bare tvil. Og den er min fiende.

Tre timer grensen begynner å nærme seg. Målstreken? For langt unna. Jeg slutter å jage. Jeg finner fred og ro. Det viktigste for meg? At vi kommer i mål sammen. Så vi cruiser. Tre timer eller ikke, det er det samme. Sola skinner. Mennesker smiler. Det er det som teller. Og det er derfor vi er her. For reisen, ikke for destinasjonen.

Måltid: 3:06:55