For alle oss som liker enduroformatet er Drammen Enduro starten på slutten av sykkelsesongen. Det er ofte det første rittet og kommer rett før fellesferien. Så kommer et par ritt til sånn utpå høsten før mørket legger seg, og til slutt får vi den forferdelige vinteren dengt i hodet. Game over. Til neste vår.
Drammen Enduro (eller DrammEnduro som den kanskje egentlig heter) er med andre en sursøt opplevelse, men alltid et høydepunkt og dagen må nytes. Så langt i vår korte endurokarriere har det alltid vært det best organiserte og morsomste rittet med tanke på løypeutvalg: Drammen er jo et magisk sted å sykle.
Man vet aldri hva man får der ute i skogen. Det er kanskje det som gjør rittdagen så spennende. Det er uforutsigbart, litt skummelt og man har ikke noe annet valg enn å ta det man får. I fjor fikk vi hetebølge. I år derimot, ser det ut til at vi får vannsklie.
Regnet har ikke gjort fremmed av seg i de siste ukene. Vi fikk en liten sommer i mai, og så var det stopp. Resten av sommeren ser ut til å bli en temperamentsfull utekran der vannspruten kommer og går med jevne mellomrom. Aldri tørt med andre ord.
Drammen Enduro 2024
Det er kun tre mann fra ZEN som stiller til start og planen og målet ble lagt kvelden før: Vi tar en rolig morgen, sykler sist, og sykler raskest!
Vår lille gjeng ruller opp på parkeringsplassen i Drammen Bike Park så og si sist av alle. Køen til heisen er allerede lang, men vi stresser ikke. Stress er ikke bare for mental og fysisk ytelse. Vi må ha full zen, puste med magen og ta det som det kommer.
Men det var nesten så trioen ikke engang kom seg ut av startporten: det lekker luft i bakhjulet til Jon! Fordi Jon har nemlig ventet til rett før vi skal sette oss i heisen på rittdagen med å sjekke om dekkene holder luft.
En potensiell krise! Vi mangler zen, verktøy og løsninger. Men heldigvis, etter noen nervøse minutter og , og litt hokus pokus ser problemet ut til å ha løst segSå er det bare å krysse fingere for at trykket holder dagen ut. . Vi krysser fingrene for at dekket holder luft og kommer oss avsted.
Etappe1: Kvikksand. Hva et dette her for noe? Cross-Country? Makan til flatt opplegg hadde ingen forberedt seg på. Jeg angrer bittert på alle turene på landeveisykkelen jeg ikke tok. I tillegg går både Fredrik og jeg i bakken, på det eneste stedet der løypa faktisk går nedover. Så flott da: Blodsmak og blåmerker på første etappe. Etappe 1 av året er noe for seg sjæl. Vi anbefaler alle å søke opp Jon Borgersen sitt fotoalbum for dagen og ta en titt på alle som gikk over styret her!
Etappe2: Denne løypa kjenner vi, men den er ugjenkjennelig. Var det ikke denne som var litt teknisk, men fullt overkommelig og ganske rå? Ikke i dag. I dag skulle man hatt med fluestanga og ikke sykkel. Vannet skvulper i skoene. Men så kommer vi ut på svabergene! Etter at hele kroppen er full av syre fra etappe 1, så skal vi rett inn i klassikeren “Syrefest”. Godfølelsen kommer. Endelig så våkner Drammen til live.
Etappe3: «110%» Fredrik får møte albueknusern, men denne gangen ofrer han ingenting og suser forbi. Løypa er lang, variert og ganske så rå! Løypemannskapet har gjort en fantastisk jobb med å snekre sammen en rutekombinasjon de færreste har kjørt før. Fantastisk.
Etappe4: Her har vi vært før. Det er klassikeren «borte ved grusveien» som vi kaller den. Sikkert ikke det den heter. Dette er den tyngste og jævligste etappen i år. Stort sett bare slit. Litt gøy er det jo da når man kan dra på litt, men pulsen har dessverre tatt helt og myrområdene suger livskraften ut av meg.
Etappe5: Mer nytt!? Enda en kombosti som tar med seg skytebanestien. Starten er klønete og gjørmete men plutselig slipper det og man kan dundre i vei. Her har jeg aldri vært før og det er deilig å kunne føle ordentlig flyt og fart!
Etappe6: Sjarmøretappen i anlegget. Ingen ting å si om den.
Det blir burger og brus på terassen mens vi venter på at pallen skal vise seg frem og trekkepremier. Igjen viser AronSK at de kan arrangere sykkelritt. Drammen Enduro er en sykkelfest og skuffer aldri. Resultatmessig er det sjeldent noen suksess, og vi ligger det vi pleier, midt i feltet og pynter på listene.
Hva kommer til å skje neste år? Jeg vet hvert fall at det blir flere timer på rulla og på landeveisykkelen. Det er tydeligvis mere watt som gjelder disse dager. Tråkkeform er den nye utforform.
